Bruk av lys og reflektor Amalie forlag ©2009

Illustrasjon: Harald StaffI disse øvingene skal dere lære å bruke reflektor og lyskastere for å lage bilder som ser naturlige ut. Dere skal også lære nok til å kunne eksperimentere på egen hånd med lyssetting som går lenger enn å lage naturlige bilder, nemlig å bruke lys som artistisk virkemiddel. Dere trenger opptaksutstyr og avspillingsutstyr, reflektor (isoporplate) og lyskaster (i verste fall 500w kvartsbyggelys) med blått dagslysfilter for å gjennomføre øvingene. Start med å lese Videologi side 26 til 29, 152 til 162 og 290 til 292.

Naturlig lys er oftest ikke godt nok til videoopptak. Ikke at dere trenger eksponeringslys av tekniske grunner, nei, men naturlig lys ser bare ikke “naturlig” ut. Mye skyldes kontrastforhold som vi ser på i kameraøvingen.

Lyssetting er et omfattende og vanskelig fagområde, men som fotografer og produsenter må dere kunne nok til å lage akseptable bilder under mange forskjellige forhold. Og helst skal det vel bli litt bedre enn akseptabelt? Igjen er ikke fjernsynet det stedet der dere vil finne lyssettingens edle kunst praktisert i de fleste program. Mye dreier seg bare om å gi kameraet et akseptabelt kontrastnivå og en riktig fargebalanse. Men gled dere over unntakene der fotograf og lysmann (det heter også lysmann selv om det er en dame) har hatt tid til å gjøre en ordentlig jobb. Når “dogmefilm” sverger til utelukkende å bruke det naturlig forekommende lys på settet, kan ikke det akkurat sies å være en visuell opptur.
Øvinger utendørs:
Vi begynner med det enkleste: Bruk av reflektor ute. Skaff en stor isoporplate og rigg opp situasjonen på side 27 i Videologi. Hvis dere kan ta med en monitor / TV skjerm ut under prøvene, kan dere se resultatet direkte. (Dere må dekke den til slik at dagslyset ikke lager helt umulige påsynsforhold.) Lag bilder med og uten reflektor, flytt reflektoren nærmere og lenger fra, og endre vinkelen mellom sollyset og reflektoren. Snu også litt på forsøkspersonen. Snakk hele tiden under opptak om hva dere gjør, det blir fin veiledning når dere etterpå skal spille av for å finne ut hva som var vellykket. Flytt hele situasjonen inn i skyggen, og ta opp med bare himmellys som kilde. Bildet vil antakelig se ganske “kaldt” ut. Bruk isoporplaten til å kaste reflektert sollys inn i skyggen. Varier avstand og vinkel husk å snakke. Se etterpå om ikke reflektoren gav et ganske fint varmt skjær inn i skyggen? Prøv etterpå å beskrive hva som gav det beste resultatet i øvingen.
Øvinger innendørs:
Ta med dere forsøksperson og isopor innendørs på en dag med solskinn. Finn et vindu der sola skinner inn, plasser forsøksperson slik at hun får sola i ansiktet. Bruk reflektor til å dempe den kraftige kontrasten. Blir bildet bra? Hva med eksponeringen av resten av rommet som er med i bildet? Lag et vidt utsnitt slik at mye av rommet er med.
Finn et vindu der bare himmellys slipper inn og plasser forsøkspersonen der, men slik at selve vindusflaten ikke er med i bildet. Hvordan blir bildet nå? Og hvordan er det med resten av rommet? Hva med fargetone i bildet? Er denne løsningen bedre enn den med sola gjennom vinduet?
Kan dere finne en bildeløsning der forsøkspersonen er lenger inn i rommet, plassert slik at dere kan bruke isoporplaten til å lede reflektert lys til motivet? Blir det en bra løsning? Naturlig? Pass på at lysretningen blir slik at lyset ser ut til å komme fra et vindu.
Hva skjer hvis dere inkluderer en vindusflate i motivet? Hva hvis forsøkspersonen havner mellom vindusflaten og kameraet? Hvordan løser dere et slikt problem? Hvordan justerer dere slik at dere både ser hva som er inne i rommet og hva som er utenfor vinduet?
Hvilken konklusjon kan dere trekke av forsøkene med reflektor innendørs på dagtid?
Øving blandingslys:
Les først i Videologi side 76 til 78 og side 88 til 89.
Finn et lokale som i tillegg til dagslys også er opplyst av enten lysstoffrør eller vanlige glødelamper, for eksempel et kontor. Rigg til en intervjusituasjon der objektet blir plassert noenlunde nær vinduet, slik at mengden lys fra vindu og fra lamper er noenlunde lik. Gjør opptak med eksisterende lys og sjekk hvordan resultatet blir for kontrast og farge. Hva har skjedd? Hvordan kan dere forbedre resultatet? Husk at intervjuobjekter er flyttbare, selv om de er førstebyråkrater. Problemene med blandingslys kan dere ikke løse med kameraets fargebalanse. Først må dere sørge for at alt lys har samme fargetemperatur, deretter kan kameraets fargebalanse sørge for fargenøytrale bilder.
Lyssetting med bare én lyskaster
Med en lyskaster og en reflektor kan dere lage ganske brukbare bilder i mange situasjoner. Lag en situasjon som øverst side 28 i Videologi, og flytt på lyskaster og reflektor for å skape ulike stemninger og balanser mellom direkte og reflektert lys. Prøv også å la lyskasteren skinne rett i reflektoren slik at objektet bare får reflektert lys. Det blir et ganske bløtt og fin lys, hva? Slik filmfolk gjerne velger som utgangspunkt for en fin lyssetting. Prøv også å plassere lyskasteren nesten rett bak objektet, slik at hardt lys treffer bakfra, bløtt forfra. Dramatisk? Noe mindre lysutstyr enn en lyskaster kan dere ikke ha, og i verste og magreste fall kan det være en 500W byggelampe. Dere trenger også et stativ til lyskasteren. Men la det nå ikke bli med byggelampen. Kjøp noe ordentlige greier fra et firma som arbeider med lys for film og fjernsyn. Godt lysutstyr koster flesk, men er vel verd pengene. Skal dere bli “proffe”, er det ingen vei utenom. Jo, det går an å leie også.

Gasslys og lukkertid
Lysrør og andre gasslyskilder tenner og slukker 50 ganger i sekundet. Det kan ikke øyet oppfatte, og med normal eksponeringstid på kameraet (1/50s), skaper det ingen problemer. Men hvis dere velger kort lukkertid, for eksempel 1/1000 sekund, kan dere risikere at kameraet registrerer bildet i den tiden lampen er slukket. Frekvensen på lysnettet, 50 Hz er ikke helt stabil i forhold til kameraets lukkertid. Det gjør at slukketidspunktet på lyset forandrer seg i forhold til kameraets åpningstid slik at kameraet dels vil registrere at lampen er tent, dels at den er slukket eller gir redusert lysmengde. I bildet vil det se ut som flimmer, bildets lyshet varierer i korte eller lengre perioder. I omgivelser med gasslys må dere ikke bruke korte lukkertider. Et annet problem med gasslys er at de ikke inneholder et komplett fargespekter. Noen farger kan mangle, og resultatet kan ofte bli bilder med grønnskjær. Moderne kameraer har en fast fargetemperaturinnstilling for lysstoffrør. I mange tilfeller gir den et brukbart resultat. Men kan dere unngå å bruke gasslys som lyskilder, er det å foretrekke. Slå av lysrør i kontor og bruk vinduslys / lyskastere i stedet.

Video / dataskjermer
Illustrasjon: Harald StaffSamme problem får dere når dere tar bilde av en dataskjerm. Selv om bildet på den ser helt stabilt og rolig ut, tenner og slukker det et visst antall ganger pr. sekund, ofte med en helt annen frekvens enn kameraets bildefrekvens. Sett gjennom videokameraet er resultatet flimmer, flimmer, gjerne kombinert med en mørk stripe som vandrer opp eller ned på skjermen. Dere kan forsøke å stille om dataskjermfrekvensen til å bli nær 50Hz, men det endrer samtidig skjermoppløsning og utseende. En TVskjerm gir gjerne mindre flimmer, men stripen som vandrer vil ofte være et problem. Ikke så mye å gjøre noe ved, men har dere et kamera med eksponeringstid lenger enn 1/25 sekund, kan kanskje det gi roligere bilde.